Forståelse av beslutningstrær i maskinlæring

Oppdatert på June 05, 2024 2 minutter lest

Beslutningstrær er en populær algoritme som brukes til både klassifisering og regresjon. De fungerer ved å rekursivt dele dataene inn i delmengder basert på egenskaper som best mulig skiller målvariabelen.

Fremgangsmåte for å lage prognoser og håndtere beslutningstaking

1. Trekonstruksjon

• Rotnode: Begynner med hele datasettet.

• Valg av funksjoner: Den velger den beste funksjonen for å dele dataene inn i delmengder. Det “beste” elementet bestemmes av et kriterium ( som Gini-urenhet eller informasjonsforsterkning).

• Oppdeling: Deler dataene inn i delmengder basert på de valgte funksjonsverdiene.

• Rekursiv splitting: Fortsetter denne prosessen for hver delmengde, og oppretter forgreninger eller noder inntil visse stoppkriterier er oppfylt (, som å nå en maksimal dybde eller å ha for få prøver).

2. Beslutningstaking og prediksjon

• Traversering: Når den lager prediksjoner for nye data, går den gjennom treet basert på funksjonsverdiene for det aktuelle datapunktet.

• Nodeevaluering: Ved hver node testes funksjonens verdi opp mot en terskelverdi, og den beveger seg nedover i treet langs den aktuelle grenen.

• Bladnoder: Til slutt når den en bladnode som gir den endelige prediksjonen eller beslutningen.

3. Håndtering av kategoriske og numeriske egenskaper

• Når det gjelder kategoriske egenskaper, kan beslutningstrær ganske enkelt deles inn i ulike kategorier.

• For numeriske egenskaper prøver beslutningstrær ulike terskelverdier for å dele dataene optimalt.

4. Handling Overfitting

• Beslutningstrær er utsatt for overtilpasning. Teknikker som beskjæring, begrensning av dybden på treet eller fastsettelse av et minimum antall prøver som kreves for å dele en node, bidrar til å forhindre overtilpasning.

5. Forutsigelseskonfidens og sannsynlighet

• Ved klassifisering kan beslutningstrær gi klassesannsynligheter basert på fordelingen av prøver i bladnodene. Ved regresjon gir det kontinuerlig utdata basert på gjennomsnitts- eller majoritetsverdien i bladnodene.

6. Tolkbarhet

• En av de store fordelene med beslutningstrær er at de er lette å tolke. De er enkle å visualisere og forstå, og gir innsikt i hvilke egenskaper som er viktigst for å ta beslutninger.

7. Ensemble-metoder

• Beslutningstrær kan kombineres i ensemblemetoder som Random Forests eller Gradient Boosting for å forbedre ytelsen og robustheten.

Beslutningstrær er en enkel, men effektiv metode for å modellere komplekse sammenhenger i data. De kan imidlertid ha problemer med visse typer data som ikke lar seg dele opp basert på enkle beslutningsgrenser, eller når det finnes støyende eller irrelevante elementer.